Etymologisk stammer begrepet «narkotika», fra det greske ordet «narkotikos», som betyr «nummende» eller «bedøvende». Opprinnelig ble begrepet brukt om midler som kan gi narkosis, eller «dyp søvn», og i medisinsk kontekst først om opium, som definitivt er både nummende og bedøvende. Verken klassiske psykedelika som psilocybin og LSD eller MDMA er «nummende» eller «bedøvende» - kanskje heller tvert imot: De setter oss typisk i kontakt med forhold vi gjerne bruker rusmidler for å unngå å kjenne på. 

​

I dag er «narkotika» utelukkende et juridisk begrep, ikke et medisinsk eller vitenskapelig sådan. Dette innebærer at hva som defineres som narkotika endrer seg i takt med hvilke stoffer myndighetene mener innbyggerne skal ha lov til å innta. ​Begrepet omfatter dermed alle «ulovlige, rusgivende substanser» , ofte kalt «illegale rusmidler». I denne betydningen defineres både klassiske psykedelika og MDMA som narkotika, sammen med de fleste andre stoffer myndighetene mener befolkningen ikke skal ha tilgang til. 

​

Det finnes altså ingen vitenskapelig definert kategori av stoffer som heter «narkotika». Etter vår mening får det være opp til hver enkelt hvordan man ønsker å forholde seg til statens overformynderi når det gjelder voksne menneskers mulighet til å ta et psykedelisk stoffer med reduserte plager eller økt selvinnsikt som mål. 

​​

​